Bra straffe Totti!

Francesco Totti setter standarden for hvordan straffer skal takes på Roma-trening.

Reklamer

Hvorfor italienske lag for øyeblikket er sjanseløse i Europa.

080rooney_468x353

Italiensk fotball ligger for øyeblikket minst 5 år bak de andre store ligaene i Europa. Mens England, Tyskland og Spania har gjennomgått store forandringer hva det gjelder spillestil, tempo, stadionanlegg og TV-produksjoner, kan det virke som italiensk serie A har stått stille siden 2002/2003-sesongen da de hadde 3 av fire semifinalister (Inter, Milan og Juventus) og begge finalistene i Champions League.

For det første: Stadionene og atmosfæren på kampene. Hvordan skal en forvente at folk vil gå på fotballkamper på stadioner med løpebaner mellom tribunene og banen, som gjør at en nesten må ta med seg kikkert for å se hva som skjer ute på banen? Løpebanene må bort snarest, til og med i Norge har de skjønt dette for lenge siden. For det andre, hvem vil ta med seg hele familien på fotballkamp når en står i fare for å bli banket helseløs av andre supportere? I England har de tatt et skikkelig oppgjør med denne ukulturen og ihvertfall fått det ut av stadion. Mens i støvellandet i går det stort sett bare på store ord hver gang det skjer noe (bla ville en eller annen annen avlyse hele sesongen), selv om det i realiteten er svært lite som forandres.

En annen viktig ting: TV-produksjonene! Hvordan skal de klare å gjøre italiensk fotball attraktiv i utlandet når TV-produksjonene minner om norske cup-kamper fra slutten av 1970-tallet? Til og med den norske Tippeligaen ligger jo årevis foran det som skal være en av verdens største ligaer når det gjelder TV-produksjonene. Halvflimrete bilder tatt i fugleperspektiv av Totti som setter frispark er dessverre ikke det som selger mest!

Og til slutt kanskje det viktigste: Det sportslige! Italienske lag spiller den samme fotballen som de dominerte Europa med for 10 år siden, men har dessverre ikke utviklet seg nevneverdig siden det. Ikke et eneste italiensk lag kom engang til kvartfinalen i fjorårets Champions League! Ikke rart profiler som Zlatan Ibrahimovic og Kaka nærmest flyktet ifra de italienske klubbene sine sist sommer.

Misforstå meg rett jeg er ingen over-anglofil Italia-motstander som mener at italiensk fotball er bare skit, men de siste årene har det gått trått for italiensk klubbfotball og det er ingen tvil om at noe må gjøres, hvis ikke frykter jeg det er lenge til det ikke er bare Premier League- og Primera-lagene som dominerer europeiske klubbturneringer.

Tidenes beste film – Gladiator

1224678691912_758

Om du bare skal se en film i løpet av din levetid, bør det være Ridley Scotts mesterverk ifra 2000, «Gladiator» med Russell Crowe i hovedrollen.

Sjelden har vel beskrivelsen «episk mesterverk» passet bedre på en film og sjelden har vel en skuespiller vært mer skreddersydd til en rolle enn Russell Crowe som generalen og gladiatoren Maximus.

I filmen møter vi først Maximus i Germania, som en av keiser Marcus Aurelius mest betrodde generaler. Faktisk setter keiseren ham så høyt at han en kveld blir kalt over til den døende keiseren og får høre at han vil ha Maximus som sin etterfølger fremfor sin egen sønn, Commodus. Men innen dette blir offentliggjort, dør keiseren for Commodus’ hånd og Maximus må flykte. Hjemme blir han møtt av et skrekkslagent syn: Den nye keiserens menn har utslettet hele Maximus familie og utmattet etter flukten synker han sammen. Morgenen etter våkner han i fangenskap som etter hvert fører til at han ender opp som gladiator. Med sine militære ferdigheter gjør Maximus stor suksess på arenaen, og blir fort en publikumsfavoritt.

Etter hvert kommer han til Roma og får kjempe foran sin nemesis, keiser Commodus. Maximus blir etter hvert så populær blant Roms befolkning, at hans popularitet overgår den etter hvert svært så sjalue keiseren. Det utvikler seg til en maktkamp mellom de to, selv om den ene bare er en gladiator, og den andre er keiser av Rom. Til slutt ender det med at Commodus utfordrer Maximus til kamp, mann mot mann, med hele Rom som publikum. Kampen ender med at Maximus til slutt dreper Commodus, før han til slutt segner om og dør selv.

Filmen mottok velfjortjent 5 Oscar-statuetter, inkludert «Beste film» og «Beste mannlige hovedrolle» (Crowe).

 

«My name is Maximus Decimus Meridius, Commander of the Armies of the North, General of the Felix Legions, loyal servant to the true emperor, Marcus Aurelius. Father to a murdered son, husband to a murdered wife. And I will have my vengeance, in this life or the next.”

                                      -Maximus til Commodus-