En heidundrande nyttårsfest!

Silvio-Berlusconi-460x276mujeres_Villa_Certosa

Internasjonale medier har de siste dagene kunnet fråtse seg i bilder ifra Silvio Berlusconis mildt sagt heidundrande nyttårsfest, der svært lettkledde unge damer sto for en god del av underholdningen. Blant de celebre gjestene i Berlusconis nyttårsfest på den italienske øya Sardinia, var Tsjekkias tidligere statsminister Mirek Topolanek, som har gått så langt å hevde at bildene ifra festen er manipulert som del av en svertekampanje fra «europeiske sosialister».

Like fraværende som alltid når det skjer noe, var våre to norske superpolitikere: Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg. Ikke engang Trond Giske var tilstede! Norske politikere, dere er så kjedelige!

Al Gore – visepresidenten som ikke ville bli glemt

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/artikkel.php?artid=542714

Dagens norske aviser kan stolt berette at hele verdens klimaguru, Al Gore, befinner seg i Tromsø i forbindelse med klimakonferansen som har fått navnet: Melting Ice: Regional Dramas, Global Wake-Up Call. I den forbindelse kan man også lese at UD sender biler ifra Oslo til Tromsø for at Al Gore skal få anledning til å slippe ut litt ekstra CO2 når han først er i byen. Miljøvennlig ikke sant? Men dette er helt i Al Gores ånd, det er viktigere at alle andre kutter ned på utslippene sine enn at en faktisk gjør noe selv.

Om en går denne «klimaguruen» i sømmene kan en finne mye interessant. Et faktum er at herskapshuset den godeste Al Gore har i Nashville, Tennessee, bruker 10 ganger så mye strøm som en amerikansk gjennomsnittsbolig. Men siden han kjøper klimakvoter er det vel greit? Snakk om miljøvennlighet, så lenge du har nok penger er det greit å forurense så mye du vil!

Første gang vi ble oppmerksom på at Al Gore var mer enn en slagen president-kandidat var i 2006, med den Oscar-vinnende dokumentar-filmen, En ubehagelig sannhet (An Inconvenient Truth). Hovedbudskapet i filmen er at utslipp av klimagasser har ført til en betydelig oppvarming de siste tiårene. Og om ikke utslippene reduseres vil vi i årene framover bli rammet av ekstreme værforhold, oversvømmelser, tørke, epidemier og kvelende hetebølger verre enn vi noen gang har opplevd. En menneskeskapt katastrofe.

I ettertid har flere av påstandene til Gore blitt tilbakevist, samt at det har blitt påvist til dels grove faktafeil i filmen. I tillegg har Gore blitt anklaget for manipulering med fakta. I britiske skoler kan filmen kun vises, etter pålegg ifra britisk høyesterett, dersom elevene blir gjort oppmerksom på 9 uriktigheter, samt at filmen er politisk motivert og kun er basert på en oppfatning.

Men likevel, verden vil bedras, og en av de mange som velvillig har latt seg lure er Den Norske Nobelkomite. I 2007 mottok, Albert Gore jr. (som er hans fulle navn) Nobels Fredspris sammen med FNs klimapanel. Med dette vil jeg si at Nobel-komiteen latterliggjorde seg enda mer enn den gangen de ga fredsprisen til den korrupte terroristen Yassir Arafat. Tanken bak fredsprisen er at den skal gå til den som har bidratt til fred mellom nasjoner og folkeslag, ikke den som har vært mest i avisene det siste året. Det neste blir vel at de gir fredsprisen til Bono.

Når skal verden innse at Al Gore er ingenting annet enn en kynisk forretningsmann som kun er ute etter to ting: Tjene masse penger og skaffe seg et navn for ettertiden til tross for at han aldri ble Amerikas 43. president.

Jonas Gahr Støre – en hyllest

La oss innrømme det en gang for alle: Det står dårlig til med politikerstanden i Norge. Når til og med mamma-dalten, blodsossen og naken-baderen Fabian Stang klarer å bli ordfører i Oslo, kan hvem som helst bli det. Men, heldigvis finnes det et unntak, utenriksminister, Jonas Gahr Støre.

Denne Sourbonne-utdannede halvguden i norsk politikk, får alle andre statsrådene til å framstå som en gjeng forfylla neandertalere. Der tidligere norske utenriksministere (Ja, Jan Petersen, vi snakker om deg!) på internasjonale toppmøter har prøvd å gjøre seg forstått ved hjelp av halvstotrende grunnskole-engelsk, kommer språkmektige Jonas med sin flytende fransk og engelsk, og får lille Norge til å fremstå som en utenrikspolitisk stormakt.

Det skal mye til for å finne noe galt å si om Jonas. Ikke er han noen Jan Simonsen som flyr på homsebarer og lar kosovo-albanske strippere bo hjemme hos seg. Ikke har han noensinne stått full på Stortingets talerstol, ikke snyter han på skatten, noen hemmelig konto i Sveits har han (forhåpentligvis) ikke heller. Den eneste kritikken Jonas Gahr Støre noensinne har fått, er enkelt og greit at han er for flink, og dermed stiller alle andre i et veldig dårlig lys.

Eneste gode grunnen til å håpe på at Arbeiderpartiet beholder regjeringsmakten til høsten, er at vi får beholde denne mannen som utenriksminister.